Lønn: Alt du trenger å vite

Lønn omfatter alt som må gjøres for å betale ansatte riktig. Det betyr å beregne lønn, trekke skatt, legge til kostnader for arbeidsgiver, rapportere opplysningene til myndighetene og betale det du skylder innen fristen.

Selve lønnsutbetalingen er den enkle delen. Det er rapporteringen og fristene som ofte skaper mest arbeid for arbeidsgivere.

Viktige punkter

• Lønn omfatter lønnsutbetaling, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, rapportering og betaling.
• Fra 1. januar 2026 skal forskuddstrekk betales direkte til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetalingen.
• A-meldingen skal leveres innen den 5. i måneden etter lønnsutbetalingen.
• Arbeidsgiveravgiften betales fortsatt seks ganger i året, den 15. i måneden etter hver termin.
• For de fleste virksomheter ligger satsene for arbeidsgiveravgift mellom 14,1 prosent og 0 prosent, avhengig av hvilken sone som gjelder.
• Feriepenger er normalt minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, eller 12 prosent for ansatte som har rett til fem ukers ferie.
• Fradrag fra ansattes lønn og arbeidsgivers kostnader er forskjellige poster og bør holdes adskilt.

Hvordan fungerer lønn i Norge?

Hver lønnskjøring følger stort sett de samme trinnene.

1. Sjekk opplysningene om den ansatte. Lønn, arbeidstid, fravær og eventuelle endringer siden forrige måned.
2. Hent skattekortet. Du henter dette elektronisk for hver ansatt. Skattekort kan endres i løpet av året, så sjekk om det finnes oppdateringer før hver lønnskjøring.
3. Beregn bruttolønn. Fastlønn pluss overtid, bonuser og skattepliktige tillegg.
4. Trekk forskuddsskatt. Dette er skatt du holder tilbake på vegne av den ansatte. Hvis den ansatte ikke har et gyldig skattekort eller skatteopplysninger, skal du som hovedregel trekke 50 prosent.
5. Beregn arbeidsgiveravgiften. Dette er din kostnad som arbeidsgiver, i tillegg til lønnen.
6. Betal den ansatte nettolønnen.
7. Betal forskuddstrekket til Skatteetaten.
8. Send inn a-meldingen med alle opplysninger om lønn og arbeidsforhold.

Rekkefølgen er viktig. Rapportering og betaling følger lønnskjøringen, og hver av dem har egne frister.

Hva omfatter lønn?

Bruttolønn er det den ansatte tjener før fradrag. Nettolønn er beløpet som kommer inn på bankkontoen.

Mellom disse ligger blant annet:

• Forskuddstrekk, basert på skattekortet
• Fagforeningskontingent, utleggstrekk eller andre avtalte fradrag

I tillegg til bruttolønnen har du som arbeidsgiver egne kostnader:

• Arbeidsgiveravgift
• Pensjonsinnskudd
• Feriepenger som opptjenes i år og normalt utbetales neste år
• Sykepenger i arbeidsgiverperioden

En nyttig tommelfingerregel er at den totale kostnaden for en ansatt er høyere enn bruttolønnen, fordi arbeidsgiver også kan betale arbeidsgiveravgift, pensjon og feriepenger.

Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Disse to blandes ofte sammen, så det er viktig å skille dem tydelig.

• Forskuddstrekket er den ansattes penger. Du trekker beløpet fra lønnen og betaler det videre til Skatteetaten på vegne av den ansatte. Pengene tilhører aldri virksomheten din.
• Arbeidsgiveravgiften er din kostnad. Det er en kostnad du betaler i tillegg til lønnen, og den bidrar til å finansiere folketrygden.

Hva endret seg i 2026?

Reglene for betaling av forskuddstrekk ble endret 1. januar 2026. Den separate skattetrekkskontoen er fjernet. Arbeidsgivere skal nå betale forskuddstrekket direkte til Skatteetaten, senest første virkedag etter at lønnen er utbetalt.

Det betyr at hver lønnskjøring får sin egen betalingsfrist. Hvis du betaler lønn den 11. og igjen den 20., skal du gjøre to separate innbetalinger.

Betalingsplanen for arbeidsgiveravgift er ikke endret. Den betales fortsatt seks ganger i året og forfaller den 15. i måneden etter hver termin på to måneder.

Satsen for arbeidsgiveravgift avhenger av hvilken geografisk sone som gjelder. For ordinær næringsvirksomhet varierer satsene fra 14,1 prosent i sone I til 0 prosent i sone V, og det finnes også regler om reduserte satser i enkelte tilfeller.

A-meldingen

A-meldingen er rapporten der du forteller myndighetene hva du har betalt til de ansatte.

Én innsending dekker flere offentlige etater samtidig: Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Den inneholder opplysninger om lønn og ytelser, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og arbeidsforhold, som startdato, endringer i stilling og arbeidstid.

Frist: den 5. i måneden etter. Hvis den 5. faller på en helg eller helligdag, flyttes fristen til neste virkedag.

Fra januar 2026 skal a-meldingen inneholde forskuddstrekk per lønnsutbetalingsdato. Derfor må utbetalingsdatoen i lønnssystemet være riktig.

Nøyaktighet er viktigere enn mange arbeidsgivere er klar over. Opplysningene brukes blant annet i den ansattes skatteoppgjør og har betydning for rettigheter hos NAV. En feil fra arbeidsgiver kan derfor skape problemer for den ansatte senere.

Feriepenger og andre kostnader for ansatte

Feriepenger opptjenes ett år og utbetales normalt året etter. Feriepenger er normalt minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget for ansatte som omfattes av lovens ferierettigheter. Ansatte som har rett til fem ukers ferie, vanligvis gjennom tariffavtale, får normalt 12 prosent. Ansatte over 60 år har rett til en ekstra ferieuke og en høyere sats for feriepenger.

Én ting er viktig å få riktig. Feriepenger blir ofte omtalt som skattefrie. Det er de ikke. Når de utbetales året etter opptjeningen, trekkes det normalt ikke skatt ved utbetalingen, men inntekten er fortsatt skattepliktig. Skatten fordeles i stedet over de andre månedene. Derfor har mange ansatte redusert skattetrekk i november eller desember.

• Pensjon. De fleste arbeidsgivere må ha en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP), med et minimumsinnskudd fra arbeidsgiver på 2 prosent etter reglene som gjelder.
• Sykepenger. Arbeidsgiver dekker normalt de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Deretter overtar NAV, selv om mange arbeidsgivere fortsetter å betale lønn og krever refusjon.

Vanlige feil ved lønn

• Å bruke et gammelt skattekort. Skattekort kan endres i løpet av året, og et gammelt kort kan føre til feil skattetrekk.
• Å glemme rapporteringsfristen. Den 5. kommer raskt etter en travel månedsslutt.
• Å blande sammen fradrag fra ansattes lønn og arbeidsgivers kostnader. De føres på forskjellige kontoer og har ulike frister.
• Å behandle forskuddstrekk som tilgjengelige penger. Det er ikke virksomhetens penger, og fra 2026 skal de betales ut av virksomheten kort tid etter lønnsutbetalingen.
• Å beregne feriepenger på feil grunnlag. De beregnes ut fra feriepengegrunnlaget fra opptjeningsåret, og feriepenger inngår ikke selv i dette grunnlaget.
• Å glemme endringer i arbeidsforhold. Nyansatte, avslutning av arbeidsforhold og endringer i stilling skal rapporteres.
• Å droppe avstemming. Lønn bør avstemmes mot regnskapet hver måned, ikke bare én gang i året.

Bør du håndtere lønn selv eller sette det bort?

Begge deler kan fungere. Det avhenger av situasjonen din.

Å gjøre det selv kan være en god løsning når du har noen få ansatte med faste månedslønninger. Lønnssystemet bør være oppdatert, og noen i virksomheten må ha tid til å følge med på reglene.

Å sette bort lønnsarbeidet kan være aktuelt når:

• Du har flere ansatte, eller antallet ansatte endrer seg fra måned til måned
• Arbeidsavtalene varierer, for eksempel timeansatte, skiftarbeid, provisjon og overtid
• Lønnsarbeidet tar flere timer du heller vil bruke på andre oppgaver
• Du har ansatte i forskjellige soner eller land
• Det allerede har begynt å oppstå feil

Et lite aksjeselskap i Oslo med tre ansatte på faste lønninger er en annen situasjon enn en virksomhet med 20 ansatte som jobber skift. Den siste virksomheten kan ha behov for mer støtte, ikke nødvendigvis fordi reglene er vanskeligere, men fordi antallet små beslutninger øker raskt.

Sjekkliste for lønn

• Sjekk opplysninger om ansatte og eventuelle endringer
• Hent oppdatert skattekort før hver lønnskjøring
• Beregn bruttolønn, inkludert overtid og skattepliktige ytelser
• Trekk riktig forskuddsskatt
• Beregn arbeidsgiveravgift for riktig sone
• Betal den ansatte
• Betal forskuddstrekket senest første virkedag etter lønnsutbetalingen
• Send inn a-meldingen innen den 5. i måneden etter
• Betal arbeidsgiveravgiften innen riktig terminfrist
• Avstem lønn mot regnskapet
• Ta vare på lønnsslipper, rapporter og betalingsbekreftelser

Trenger du hjelp med lønn?

Lønnsarbeid er for det meste rutine, og det er ofte i rutinene feil oppstår. En overskredet frist, et gammelt skattekort eller en endring i arbeidsforholdet som aldri blir rapportert, kan skape problemer senere.

Riktigregnskap.no kan hjelpe med lønnskjøring, rapportering, frister og endringer i arbeidsforhold, slik at lønnen blir riktig og oppdatert.

Ta kontakt med oss for å snakke om hvordan lønnen håndteres i virksomheten din.

Vanlige spørsmål

Når må forskuddstrekk betales i 2026?

Senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Hver lønnskjøring har sin egen betalingsfrist.

Når skal a-meldingen leveres?

Innen den 5. i måneden etter. Hvis datoen faller på en helg eller helligdag, flyttes fristen til neste virkedag.

Hva er satsen for arbeidsgiveravgift?

Det avhenger av hvilken sone og hvilke beregningsregler som gjelder. For ordinær næringsvirksomhet varierer satsene fra 14,1 prosent til 0 prosent.

Er feriepenger skattefrie?

Nei. Det trekkes vanligvis ikke skatt når feriepengene utbetales året etter opptjeningen, men inntekten er skattepliktig, og skatten fordeles over de andre månedene.

Hva gjør jeg hvis en ansatt ikke har skattekort?

Trekk 50 prosent og be den ansatte søke om skattekort. Bruk de oppdaterte skatteopplysningene når de er tilgjengelige.

Trenger jeg et lønnssystem?

Lønnssystem er ikke et generelt lovkrav, men det kan gjøre beregning av lønn, skattetrekk, rapportering og frister mye enklere. Jo flere ansatte og endringer i lønnen du har, desto mer nyttig kan det være.